Spillepartituret som memoreringsredskap

Spillepartituret for Lemuria er et praktisk memoreringsredskap for utøvere som selv forvalter den lydlige utformingen av de enkelte elementene. Denne delen av partituret er imidlertid ingen fullstendig representasjon av det musikalske forløpet. Planen for prosessering og distribuering av lyden er vel så viktig for å gi verket sitt unike uttrykk. Plasseringen av øyene i rommet, lyssettingen og publikums egne valg av hvorvidt de vil gå omkring, ligge på gulvet eller sitte på en stol, er alle faktorer som gir verket særpreg. Mens spillepartituret er gjenstand for betydelig fortolkning og åpenhet, er stykkets tekniske og sceniske krav formulert med relativt høy presisjon. Plassering av øyer, lydsystemer, graden av digital prosessering, spatialisering og lyssetting er nøye beskrevet i et tidsbasert system som sammenfaller med musikernes spillepartitur. En felles klokke blir distribuert til alle aktører slik at overganger og start på alle deler skjer på likt.

Lene Grenager