Øya som idé

Det er mange forutsetninger som har vært med på å forme Lemurias spillepartitur. Vi skulle ha med to sangere. Vi skulle inkorporere elektronisk bearbeiding av oss selv på en ny måte. Vi skulle arbeide videre med rommet som aktiv part i komposisjonen. Det viktigste momentet som sprang ut fra en slik tenkning om rommet er ideen om en øy-organisering av utøverne.
 
Det å være isolert på en øy gjør en avsondret fra en større verden. Som utøver i Lemuria har en ikke full oversikt over det totale musikalske materialet. Man har selvsagt overblikk over sitt eget, men kan i mindre grad bedømme hvordan det tar plass i rommet og hvordan det står i forhold til de andre utøvernes arbeid. Materialet bli enten sendt ut gjennom en høyttaler foran deg eller over hodet bak deg. Begge høyttalerne peker vekk fra plattformen du sitter på, slik at du hovedsakelig hører din egen akustiske lyd.